Sett fra Mandal

Konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen ble frigjort av sovjetiske styrker 27.januar 1945. FN vedtok, i 2005, 60 år etterpå, at denne dagen skulle være en internasjonal minnedag for Holocaust. I Norge ga regjeringen skolene i oppdrag å minnes ofrene for Holocaust. Hvordan kan skolene bruke denne dagen til å formidle kunnskaper og bygge holdninger for å demme opp for rasisme, antisemittisme og fremmedfrykt? I denne bloggposten vil jeg se nærmere på hvordan et spennende samarbeid i Kristiansand søker å svare på dette oppdraget. I Norge satte Kunnskapsdepartementet ned en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til hvordan skolene kunne jobbe systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme og diskriminering. Gruppa, ledet av Inge Eidsvåg, leverte i 2011 rapporten: «Det kan skje igjen». Les rapporten her:  https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/eidsvagutvalget/eidsvag_rapport_det_kan_skje_igjen.pdf I innledningen siteres en fange i A...

Delt literacy i en fragmentert verden. Skolens oppgave var tidligere å sette elevene i stand til å kunne lese og skrive tekster på papir og på trykk. Dagens unge skal forholde seg til en verden av sammensatte tekster, bilder, levende bilder, lyd, grafikk, osv. De skal sjøl kunne forfatte meningsfulle tekster på mange plattformer, og de skal forholde seg kritisk til tekster med ukjente avsendere. I en globalisert verden i rask endring med få faste holdpunkter, er det krevende å skape mening, bygge identitet, orientere seg, skille viktig fra uviktig. Literacy i dag, vil i mye større grad bety å kunne forstå, tolke, beherske og bruke en foranderlig, flytende og global kultur. I et tenkt eksperiment spør Harari i boka Sapiens om hvem som vil klare seg best på en øde øy? En enslig apekatt, eller et menneske? Apekatten, svarer Harari, for den har bedre tilpassede overlevelsesegenskaper i naturen enn mennesket. Men om vi ser for oss 100 apekatter og 100 mennesker på en øde øy, vil men...